Kom’a, komma!

Forfatter: Christine Calvert, Tekstdoktor

Det kan være vanskelig å bruke komma riktig. Her en en liten beskrivelse som kan hjelpe deg et stykke på vei.

For å forklare de viktigste kommareglene, er jeg nødt til å forklare et par begreper først.

  1. Helsetning. En setning som kan stå alene. «Han er kjekk.»
  2. Leddsetning: En setning som ikke kan stå alene, og har et verb i seg, som her: «Da jeg kom hjem…». Jeg liker å tenke på leddsetninger som bendelormer. De har mange ledd og må ha en «vert» for å overleve. På samme måte må en leddsetning ha en helsetning for å ha livets rett. (Bare søk på bendelormer på Google, så ser du hva jeg mener. Kanskje det er bedre å bruke fantasien her, forresten.)

Vi begynner med de aller letteste reglene:

  • Alltid komma mellom to helsetninger som er bundet sammen med og, eller, men, for. «Han er kjekk, og hun er søt.»  (Her er det to helsetninger: 1. Han er kjekk. 2. Hun er søt.)
  • Alltid komma foran «men». («Du kan glemme mye, men akkurat denne regelen er lett å huske.»)
  • Komma i oppramsinger. «Ole, Dole og Doffen.» Det noen gjør feil her, er å sette inn komma etter «Dole». Det gjør man kun på engelsk, såkalte “serial commas”. Her er litt om kommaregler i engelsk.
  • Komma etter svarord, utropsord og tiltaleord.
    «Ja, jeg er en bendelorm!» («Ja» er et svarord.)
    «Hurra, jeg er kvitt bendelormen!» («Hurra» er et utropsord.)
    «Harald, fant du ikke bendelormen din?» («Harald» er et tiltaleord.)Forbausende mange glemmer denne regelen. Her er det bare å lese høyt eller inni deg. Setningen blir veldig monoton (tenk robot), hvis ikke vi får en naturlig pustepause etter ord som Ja, Hurra og Harald.

Trenger du en pause før vi går videre? Unn deg et gjensyn med laughing Chewbacca mask lady.

Så går vi over til regler som noen synes er vanskeligere:

  • Komma foran og etter forklarende tillegg. «Bendelormen, en type flatorm, kan ha opptil flere tusen ledd.»
  • En regel som er ganske lik den forrige: komma foran og bak innskutte tilføyelser – altså tekst som ikke er viktig for setningen som helhet. «Gutten, som var kjekk, så på meg.» Her er det litt «nice to know» inni setningen, men det er ikke avgjørende for setningens betydning at gutten er kjekk. Det kunne også stått: «Gutten så på meg.»
  • Men hva med denne setningen, da? «Gutten som var kjekk, så på henne.» Ser du forskjell på denne setningen og setningen i forrige regel? Her det viktig informasjon! Gutten som var kjekk (altså ikke de andre stygge guttene) så på henne. Regelen heter «komma etter nødvendig innskutt leddsetning».
  • Komma mellom sideordnede (likestilte) adjektiver. «Hun hadde et lite, pent hode.» Her kan du like gjerne si: «Hun hadde et lite og pent hode.» Dersom det første adjektivet modifiserer det andre adjektivet, altså forteller noe om det andre adjektivet, skal det ikke være komma. Hører du forskjell her? «Hun hadde et lite pent hode.»

Dette får holde, tror jeg. Nei, jeg MÅ ha med denne regelen til slutt:

  • Komma når leddsetning kommer foran helsetning. «Når jeg er ferdig med å skrive blogginnlegg, skal jeg lage kakao. Leddsetning: «Når jeg er ferdig med å skrive blogginnlegg …». Helsetning: «Jeg skal lage kakao.» (Det er bare å bytte om «jeg» og «skal», så ser du at setningen står for seg selv.)

Til slutt: Ikke få hetta hvis du synes komma er vanskelig. Les høyt. Hør etter hvor det er naturlig å ta en liten pustepause.

 

Viktigst av alt: SKRIV! Det er gøy!

Nyhetsbrev

En gang i måneden sender vi ut konkrete tips og råd, ny kunnskap og innsikt til 6.000 følgere i vårt nettverk – helt gratis og uforpliktende.

Du kan få med deg tips, råd og ny info og rapporter om digital markedsføring, content marketing, sosiale medier, sertifiseringer, webinarer og konferanser innenfor ditt fagområde.